Hvordan bygger man for de neste hundre årene? Rikke Andvik Heimdal, rådgiver bærekraft hos KLP Eiendom, brenner for å ta vare på det som allerede finnes – men tør også å gjøre endringer når det er nødvendig.

Bevisstheten rundt bransjens ressursbruk våknet allerede under den første sommerjobben som nyutdannet byggingeniør. Rikke Andvik Heimdal overhørte en samtale om hvordan verdifulle materialer, som kunne hatt lang levetid, rutinemessig ble kastet under ombygginger. På denne tiden var ikke ombruk et tema i ingeniørutdannelsen, så for Heimdal ble den nye informasjonen en vekker.

– Det ga meg en følelse av å ha funnet fagområdet jeg ville drive med, forteller hun.

Oppdagelsen førte til at Heimdal skrev masteroppgave om ombruk av betong i kontorbygg på tvers av fire ulike byggeperioder, med særlig fokus på hvordan ombruksprosesser kan industrialiseres. Veien videre gikk via en stilling som klimarådgiver i et konsulentbyrå, før hun takket ja til rollen som rådgiver i bærekraft hos KLP Eiendom.

– Jeg ønsker å jobbe et sted hvor jeg kan påvirke prosjektene fra starten av. Her er jeg med på å sette rammene for hvordan vi kan gjøre prosjektet best mulig med tanke på miljø. Ettersom KLP Eiendom eier så store eiendomsporteføljer, har vi en unik mulighet til å påvirke og flytte hele bransjen i en grønnere retning, sier hun.

Heimdal forteller at hun henter mye av sin personlige drivkraft og inspirasjon fra moren sin, som også er ingeniør og har en egen evne til å se kreative løsninger.

– I snart syv år har vi pusset opp en hytte som vi overtok fra besteforeldrene mine. Moren min er utrolig god til å se muligheter i gamle gjenstander. Hun kan kjøpe slitte møbler, bytte ut håndtak og fronter, og plutselig ser det helt nytt ut. Å legge arbeid i å få noe gammelt til å skinne, gir meg ekte glede. Gamle ting som får leve videre, har mer sjel enn det som er nytt. Det samme tenker jeg om bygg, forklarer hun. 

Bygger for de neste 100 årene

Et av prosjektene Heimdal har mest fokus på akkurat nå, er rehabiliteringen og transformasjonen av Citypassassagen i Akersgata i Oslo. Bygget har en bevaringsverdig fasade og en historisk passasje, og dette er noe av grunnen til at KLP Eiendom har valgt å ta vare på store deler av den eksisterende bygningsmassen fremfor å rive alt.

– I et trangt bysentrum er det flere fordeler ved å ta vare på bærende systemer og tunge elementer. Det er åpenbart klimavennlig, men det gir også store økonomiske besparelser og forenkler logistikken betydelig ettersom vi minimerer avfallstransport gjennom sentrumsgatene, forklarer hun.

Selv om det kan lyde paradoksalt, innebærer bærekraftige valg iblant også å gjøre enkelte inngrep. I Citypassasagen betyr det at deler av den eldre bygningsmassen må vike.

– Noen ganger kan faktisk riving være det mest bærekraftige valget på sikt. Det gir oss nemlig muligheten til å skape et fleksibelt bygg som kan stå seg i evighet, utdyper Heimdal.

Citypassagen var i liten grad tilpasset behovene til moderne kontorbrukere. Ved å re-designe strukturen innvendig, vil KLP Eiendom sørge for at lokalene enkelt kan tilpasses nye og ulike leietakere i fremtiden, uten behov for tunge og ressurskrevende ombygginger.

– Vi har tradisjonelt brukt mye penger og ressurser på å tilpasse lokalene våre hver gang nye leietakere har flyttet inn. Det er dyrt og lite bærekraftig. I Citypassagen installerer vi derfor en fleksibel teknisk infrastruktur, slik at ventilasjon og kabling ikke må legges om ved nye rominndelinger. I tillegg gjør vi endringer som tillater energisoning. Hvis én leietaker bruker sin del av lokalet utenom ordinær arbeidstid, skal vi kunne stenge av luft, varme og kjøling i resten av bygget. Det reduserer driftsutgiftene og minimerer klimaavtrykket, forklarer hun.

Vil sette ombruk i system

Heimdals engasjement for sirkulære løsninger begrenser seg ikke til KLP Eiendoms egne prosjekter. Hun leder også selskapets deltakelse i Vendom, et omfattende forskningsprosjekt i regi av Sintef. Formålet er å samle sentrale aktører i byggebransjen for å løfte ombruksløsninger opp i industriell skala. Som en del av dette har hun satt i gang en egen mulighetsstudie for ombruk på nettopp Oslo Horisont.

– Jeg har et sterkt ønske om at KLP Eiendom skal være med på å teste ut ombruksløsninger i stor skala. Kan vi kjøpe brukte vinduer fra andre prosjekter? Kan vi ta i bruk stålbjelker fra store skip som har blitt demontert? spør hun åpent. – Vi ønsker å være ledende og vise bransjen at dette er fullt mulig. Lykkes vi med å industrialisere ombruk av byggevarer, vil det plutselig bli både enkelt og økonomisk lønnsomt å velge brukt fremfor nytt.

For å sikre datadrevne og bærekraftige valg, har Heimdal også en sentral rolle i implementeringen av Sirkulatoren – en klimagasskalkulator utviklet i et samarbeid mellom Storebrand, Reitan Eiendom og KLP Eiendom. Kalkulatoren hjelper prosjektene med å beregne den nøyaktige klimaeffekten av ulike materialer i en tidlig fase.

Ved siden av dette representerer hun KLP Eiendom i styringsgruppen for Kunnskapsarena for ombruk i byggebransjen – sirkularitet, og hun fungerer som prosjektleder for enøk-veiledning rettet mot kommuner.

Gjennom engasjementet og arbeidet sitt bidrar Heimdal til at «Verdier som varer» ikke bare blir tomme ord, men et løfte som omsettes til praktisk handling i KLP Eiendom hver eneste dag. 

– Jeg setter utrolig stor pris på å få være med i alle prosessene. Mitt ønske er at prosjekter som Citypassagen og Oslo Horisont skal bli så bra som overhodet mulig – både bærekraftig, arkitektonisk og for byen vår, avslutter hun.